Hvis du vært på kurs med oss eller bare lest nøye på beskrivelsene av teene våre, så har du sikkert fått med deg at vi ofte snakker om kultivarer. I dette innlegget vil vi forklare litt om hva det vil si at en plante er en kultivar, fortelle om morsomme eksempler på kultivarer og hva som er fordelene og ulempene med ulike typer teplanter. 

Hva er en kultivar?

bilde av forskjellige kultivarer
To ulike kultivarer i en «specimen garden» hos en av våre produsenter. Her dyrkes mange ulike teplanter for å få kunnskap om de ulike typene.

Ordet kultivar betyr kultivert variant, altså er den dyrket frem. Kultivarer dyrkes frem fra stiklinger som er tatt fra en såkalt moderbusk. Alle stiklingene fra samme moderbusk vil ha samme DNA, og vil dermed vokse ca. like fort, ha blader på ca. samme størrelse, ha samme helse og gi samme smak som moderbusken. Kriteriene for valg av moderbusk kan være at planten er resistent mot spesifikke sykdommer, egner seg godt i et spesifikt jordsmonn eller klima, ha spesifikke egenskaper med tanke på aroma og smak, eller det kan være rent estetisk, f. eks farge eller fasong på bladene. Kultivarene blir kultivert frem av produsenter som eksperimenterer, eller fra staten som i mange teproduserende land har egne programmer for å forske på te og lage kultivarer som gir gode avlinger. Noen ganger kan en genfeil bli til en spennende ny egenskap som kultiveres videre og det hender også at en te dyrkes frem av historiske grunner. Et artig eksempel er Anji Bai Cha som er en meget kjent te fra Kina. 

Blader fra ulike kultivarer
Her er blader fra fire ulike kultivarer. Se hvor forskjellige de er! Fra venstre: Spurvetunge, Hvit hanekam, Buddhas hånd og Shui Xian.

 

Kultivaren hvit hanekam sett på avstand
De «gylne» buskene på midten av bildet er er lite felt med kultivaren kalt hvit hanekam. Den har gule blader på grunn av en genetisk mutasjon og synes godt på avstand.

 

Historien om Anji Bai Cha

I år 1107 skrev keiser Huizong en bok om te hvor han viet et helt kapittel til beskrivelsen av sin favoritt-te: Anji Bai Cha. Nesten 900 år senere, i 1982, er Gui-familien ute på leting etter gamle tebusker i bondesamfunnet Heng Keng Wu i Anji-fjellene i Zhejiang-provinsen. Gui-familien har bodd på dette stedet i 13 generasjoner, og er kjent i lokalsamfunnet som en familie som vokter og ivaretar gamle tebusker. De finner en busk som mange mener er den originale busken brukt til produksjon av Huizong sin favoritt-te. Det er veldig vanskelig å vite om alderen på denne tebusken stemmer ettersom det er umulig å si dette med hundre prosent sikkerhet uten å kutte i planten for å se inni stammen. Man kan anta alder basert

Moderbusken til Anja Bai Cha
Her er moderbusken til Anja Bai Cha og dens vokter, Mrs. Gui

på andre ting, men det er ikke uvanlig at teprodusenter lyver på alderen for å bygge opp under verdien på teen. Så i slike tilfeller må man ta alt med en klype salt og bruke sunn fornuft, men så lenge teen er god er ikke alderen på planten det viktigste.

På 80-tallet var kinesiske myndigheter på jakt etter flere originale busker fra historiske kilder. Da de fikk nyss om at moderbusken til Anji Bai Cha ble funnet kom de og tok stiklinger fra planten. Dette var traumatisk både for Gui-familien og planten selv. Heldigvis klarte planten seg, og stiklingene resulterte i en liten, men stabil årlig produksjon av Anji Bai Cha.

I dag kalles planten Bai Ye #1. Navnet betyr hvite blader, til tross for at det er en grønn te. Det navnet referer til er den lyse fargen på vårskuddene. Fargen skyldes trolig en genetisk mutasjon langt tilbake i tid. Anji blir veldig kaldt om vinteren og plantene dekkes hvert år av et tykt lag med snø. Ofte blir teplanter beskyttet mot kulde enten med et slags teppe rundt stammen som beskytter røttene fra frost, eller et lite tak over seg for å beskytte mot vekten av snøen. Bai Ye, derimot, er en veldig standhaftig plante og trenger ikke beskyttelse fra kulden. Dette er en av de egenskapene som gjør denne teen unik. På grunn av påkjenningen fra kulden produserer denne planten en høy andel aminosyrer. De fleste grønne teer har 2-4% aminosyrer, men Anji Bai Cha har 6-9%! Dette er hovedgrunnen til sødmen du finner i denne teen.

 

Long Jing

Et annet kjent eksempel på kultivarer fra Kina er den utbredte kultivaren Longjing 43. Dette er en kultivar som hovedsakelig brukes til å lage den berømte grønne teen Long Jing, men den brukes også til andre grønne teer. Longjing 43 springer ut tidlig og gir store avlinger. Derfor har kinesiske myndigheter jobbet for å gjøre det til en utbredt kultivar, og ettersom den kan gi tidligere avlinger enn flere andre kultivarer blir det stadig vanligere at den også brukes til andre typer te. Dette påvirker smaken og gjør at smaksvariasjonene mellom ulike kinesiske grønne teer blir mindre.

Den har også minimalt med dun under bladene, noe som gir et klarere brygg. Klart brygg blir sett på som fordelaktig i Kina, av rent estetiske grunner. Longjing 43 ble til på slutten av 80-tallet og er i dag den mest utbredte kultivaren i Zhejiang-provinsen, men det finnes også en eldre kultivar som av purister regnes som den originale Long Jing. Te fra den originale kultivaren er typisk høyere i pris. 

Long Jing 43
Vanligvis har unge teblader masse dun på undersiden, men ikke Longjing 43.

 

Ikke-kultiverte teplanter

Mange kultivarer har ikke offisielle navn men betegnes som ”lokal variasjon”, og bærer ofte stedsspesifikke navn. Dette er typisk kultivarer som har blitt til med eksperimentering hos produsentene. I tillegg til de dyrkede kultivarene er det også et hav av naturlige mutasjoner som kommer fra frøplanter og ikke stiklinger. Disse kan variere stort fra sted til sted og blir til forvirring også kalt for lokal variasjon. 

Et annet begrep som også ofte blir brukt er ”wild tea”. Forskere mener at teplanten slik den er i dag ikke hadde eksistert uten kultivering, så trær som betegnes som ville er gjerne spor etter tidligere kultivering. Det er vanskelig å si med sikkerhet om det i det hele tatt er mulig å finne planter som aldri har vært påvirket av mennesker, og hvis de finnes mener mange at de vil være giftige. Det er mange diskusjoner rundt dette temaet, og det er vanskelig å lage klare definisjoner. Uansett om vi ikke kan finne sanne ”ville” teplanter i dag, er faktumet det at man kan finne teplanter som har vokst fritt i skogen i lang tid. Så hvorvidt teplanten er innfødt eller ikke er kanskje ikke det viktigste spørsmålet?

Frøplanter i bambusskog
Frøplanter som vokser fritt i bambusskog.

Begrepet vilt brukes om planter som vokser i vill natur, typisk skogsområder i Yunnan-provinsen, men det er også vanlig å bruke begrepet vill om det som egentlig er frøplanter. Frøplanter er teplanter som er dyrket fra frø og som vokser i miljøer hvor det oppmuntres til at f. eks dyreliv er med på å spre frø. Disse plantene får gjerne vokse fritt uten at det lukes eller beskjæres. 

Felles for trær som vokser vilt og frøplanter er at man potensielt kan oppnå god kompleksitet i smak og aroma fordi alle plantene er litt forskjellige, ettersom alle plantene ikke har samme DNA slik som med stiklinger. Frøplanter har dypere rotsystemer enn stiklinger og er dermed ganske hardføre for kulde og regn. Ulempen med frøplanter er at de gir små avlinger ettersom de vokser mer spredt, mens stiklinger plantes tett-i-tett for mest mulig effektiv produksjon. Bladene på frøplanter vil også springe ut til forskjellige tider slik at plukkingen er mindre effektiv. Kanskje en plante har noen skudd klare til plukking en dag, mens naboplanten ikke springer ut før flere dager senere. Med stiklinger vil alle springe ut på likt slik at man har en tydelig definert innhøstningsperiode. 

frøplanter
Frøplanter har ujevn fasong og vokser litt hulter til bulter.
kultivarer på rekke og rad
Kultivarer vokser i ryddige rekker. 

Disse plantene er også stort sett omgitt at et rikt artsmangfold i motsetning til stiklinger. Mangfoldet bidrar til god helse for jorden og trærne, og er også med på å gi smak til teen. Vi har spurt produsenter i Kina om hvordan smaken påvirkes og har fått flere forskjellige svar. For det første vil stammen på gamle trær være dekket i mose. Mosen gir en kompleks mineralsk smak til teen. Videre menes det at te som får vokse med minimal menneskelig påvirkning har mer sødme. Dette kan absolutt være tilfellet, men vi ser på denne type planter litt som naturvin: du kan få et komplekst og spennende produkt, men det kan også gå andre vei. 

Rikt artsmangfold rundt frøplanter.
Frøplanter i skog med rikt artsmangfold.

Mye avhenger av produsentens kunnskap. Frøplante eller viltvoksende er ikke et kvalitetsstempel alene. Og med høy verdi og manglende definisjoner er dette dessverre begreper som misbrukes, og det selges langt mer ”wild tea” enn det som er tilgjengelig for innhøstning.

Mose på gamle tetrær.
Gamle tetrær med stammen dekket av mose.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *