Hva er oolong?

Den raskeste forklaringen på hva oolong er er at det er en slags mellomting mellom grønn og sort te, men dette er grov forenkling, og er nesten litt urettferdig å bruke fordi oolong er en av de mest komplekse teene. Både historien bak oolong, hvordan den produseres og mangfoldet av smaker innenfor denne kategorien gjør det til en av de aller mest spennende kategoriene te. La oss ta et dypdykk.

Oolong betyr sort drage på kinesisk og referer til de store tvinnende oksiderte bladene. Oolong er opprinnelig fra Kina, men i dag produseres det oolong i mange land. Historien bak oolong er veldig uklar, for ingen vet helt hvordan man begynte lage semi-oksidert te. Utviklingen av oolong skjedde uansett før sort te, og kan egentlig regnes som en forløper til sort te.

En komplisert historie

Det er generelt enighet om at oolong te ble utviklet fra det som ble kalt Beiyuan-te under Song-dyanstiet (960-1279). Beiyuan refererer til et spesifikt område for te-produksjon i Fujian som var veldig kjent under Song-dynastiet. Te herfra var den teen som først fikk navnet “tribute tea”. Dette er et begrep som ble brukt om teer som ble valgt ut for å nytes av keiseren. Under ulike keisere og ulike dynastier har teer fra mange ulike områder vært slike ”tribute teas”. Både under Song-dynastiet, og tidligere under Tang-dynastiet (618-907) ble teen fra Fujian komprimert i kaker. Under Ming på slutten av 1300-tallet ble det forbudt å komprimere te. Grunnen var både å gjøre produksjonen mindre tidkrevende, men trolig også fordi tekakene ble brukt som valuta og det var gått inflasjon i systemet. Mange mener oolong slik vi kjenner den i dag ble til under dette forbudet i de neste 150 årene hvor Buddhist-templer tok seg av tebusker i Wuyi og prosesserte bladene med enkle metoder. Bladene ble tørket over kull og oksiderte i prosessen. Det er veldig likt slik mørke oolonger blir laget i dag.

Krevende produksjon

Wuyi er den dag i dag det mest berømte området for oolong, spesielt mørk og ristet oolong, men Anxi som ligger lenger sør har spesialisert seg på lyse oolonger, og Taiwan har også blitt godt kjent for sine oolonger.

Tilbake til den grove forenkling vi brukte i introduksjonen og begrepet semi-oksidering. Grønn te er ikke-oksidert, mens sort te er kraftig oksidert. Når man produserer oolong stopper man oksideringen et sted mellom disse to ytterpunktene. Altså finnes et stort spekter av oolong, alt fra lett oksiderte med lys grønnfarge og florale smaker, til kraftig oksiderte med nyanser av kakao og steinfrukt som ligner mer på sort te i utseende.