Keramikk er en viktig del av tekulturen. Hva hadde vel britisk afternoon tea vært uten tekanner av hvitt porselen, eller japansk teseremoni uten vakre unike teboller? Følg med på hvordan det gikk når vi prøvde oss på keramikk for te!

 

Anne viser teknikk til Maja
Anne demonstrerer begitning til Maja

Etter mange år i teens verden har vi blitt veldig glad i teutstyret som følger med. Når keramiker Anne Vinæs inviterte oss med på keramikkurs var vi ikke vonde å be! Anne er utdannet og arbeider som kunsthåndtverker, med bakgrunn som keramiker med lang fartstid. Hun produserer ulike vakre kreasjoner. Mange av hennes hovedproduksjoner er støpt med porselensleire.

På samme måte som det å produsere høykvalitets te er en stor kunst som tar årevis å beherske, tar det også mange år og timer med øving og feiling på å bli en dyktig keramiker. Mange forbinder kanskje dreing med keramikk, særlig for tekopper. Dette er en teknikk som det tar utallige timer å mestre, og ikke noe man lærer på en kveld. Anne hadde allikevel noen teknikker på lur, som hun mente alle kunne klare å lage noe med selv uten forkunnskaper. Vi startet kvelden med en klump leire i hendene, vi bare lekte rundt med den, og prøvde å kna og forme den uten egentlig å ha noen særlig plan for hva det skulle bli, men bare bli kjent med materialet.

Klypeteknikken
Håkon arbeider med kopp i klypeteknikken

Klemmeteknikk

Etter litt knaing på leire begynte vi å forme de første tingene våre med klemmeteknikken, eller uthulingsteknikken. Som navnet tilsier tar man en klump leire, lager en fordypning med fingrene, og begynner å gradvis forme leiren med å klype kantene. Dette er en av de eldste keramikkteknikkene, og med litt trening kan man faktisk lage vakre beholdere av ulike slag.

Kurinuki

Den neste teknikken vi prøvde oss på er en japansk teknikk som heter kurinuki ( くり抜く). Navnet betyr rett og slett å skjære ut, eller å utgrave på japansk. Nok en gang, et veldig beskrivende navn for teknikken. Også her starter man med et stykke leire, men denne leiren skal gjerne være mye tørrere. Ved hjelp av ulike verktøy skjærer man ut innsiden og former denne. På samme måte skjæres utsiden ut. Det hele kan kanskje minne mer om å spikke et stykke tre, fremfor å forme leire. Teknikken gir et veldig uttrykksfullt resultat, med vakre kanter og strukturer.
Kurinukiteknikk

 

The icing on the cake – glasuren

Å glasere keramikk er nok en kunst man må beherske hvis man skal bli en dyktig keramiker. Det å blande den perfekte glasuren, og påføre den på leiren er som alkymi. Rå jord forvandles til de vakreste objekter. Heldigvis er dette også en kunst Anne Vinæs behersker, og som hun hjalp oss med. Anne viste oss ulike glasurprøver, og vi valgte ut de glasurene vi likte, og fortalte hvordan vi ville ha det. Etter at keramiken var tørket glaserte og brant hun keramiken for oss. Noen uker senere kunne vi spent dra tilbake og hente kreasjonene våre.

Et strømbrudd hadde ødelagt en termostat i ovnen under brenningen, så det hadde blitt for varmt. Fargene hadde også blitt påvirket, og fått et annet resultat enn hva som egentlig var tenkt, men resultatet ble alikevelig veldig vakkert. Et lykketreff gjorde at en teknisk feil hadde gitt bollene nytt liv, med spennende glasurer.

Den perfekte koppen for te

Både te og keramikk har lange tradisjoner i Asia. Disse går hånd i hånd, og utfyller hverandre. Akkurat på samme måte som at en vinkjenner er opptatt av å finne det perfekte vinglasset, er vi tenerder opptatt av å finne den perfekte tekoppen. Koppens fasong, størrelse og materiale har mye å si for smaksopplevelsen. Visste du for eksempel at det ofte kan være enklere å kjenne aromaen av teen ved å lukte på keramikken, fremfor å lukte på selve teen? Prøv gjerne selv etter at du har brygget teen, og lukt på innsiden av lokket på tekannen, eller bunnen av tekoppen etter at du har drukket opp teen. Vi foretrekker som regel mindre tekopper til te, dette gjør at smaken og aromaen kommer tydeligere frem.

Tebolle på tatami
En av tebollene i bruk i den japanske teseremonien.

På samme måte har også temennesker sterke preferanser når det kommer til chawans, japansk teboller som brukes i den japanske teseremonien. Her er det ikke nødvendigvis smaken som er viktigst, men rett og slett brukervennligheten. Foten skal helst være vakker og interessant, samtidig som den skal være praktisk i bruk når man håndterer bollen, utsiden kan gjerne ha en interessant tekstur, men bør samtidig ikke være så ru at den hindrer linkluten man tørker bollen med i å sette seg fast, og kantene kan gjerne ha litt fjell og daler, som både skaper en interessant bolle, samtidig som den lar teskjeen hvile trygt når den bæres ut og inn. På samme måte skal f.eks også innsiden ha en liten fordypning som teen kan samles i.

Hvis du også har lyst til å leke med leire, og få et innblikk i keramikens verden kan vi varmt anbefale et kurs i keramikk hos Anne Vinæs. Hvis du derimot bare har lyst til å nyte en god kopp te i en vakker tekopp, så kan du kjøpe en av Annes vakre tekopper hos oss. Disse koppene er laget i porselensleire, og glasert med en vakker sort glasur med metalliske detaljer, inspirert av Tenmoku-boller, som har en lang historie i både japansk og kinesisk tehistorie.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *