En gaiwan er kanskje det mest allsidige teutstyret som finnes. Fra sin spede begynnelse under Ming-dynastiet har dette enkle bryggeutstyret tatt teverdenen med storm.

Gaiwan betyr bokstavelig talt kopp med lokk, og beskriver både utseende, og den opprinnelige bruken. Selv om vi nå om dagen bruker gaiwan mest til å trekke te i var den opprinnelig en tekopp. Fortsatt i dag brukes den flittig som tekopp, særlig i Kina. Lokket holder både på varmen, samtidig som det lar deg sile bort de løse bladene før du drikker av den.

Hvordan bruke en gaiwan til tebrygging?

Legg teblader i gaiwanen

Legg tebladene i gaiwanen

Legg tebladene i gaiwanen. Noen foretekker å forhåndsvarme den med varmt vann først. Dette gjør både at porselenet taper mindre varme, samtidig som det gjør at aromaene i teen frigjøres bedre. Prøv gjerne å forhåndvarme gaiwanen først, og lukt på koppen med de tørre bladene. Varmen i porselenet og dampen vil frigjøre aromastoffer, særlig hos delikate oolonger.

 

Hell over vann i gaiwanen

Fyll på vann i gaiwanenHell så vann over bladene. De fleste teer har godt av å «åpnes opp» før du trekker det første trekket. Unntaket er enkelte grønne teer. Dette steget vil både åpne opp blader, fjerne støv og finere fragmenter, samtidig som du får varmet opp gaiwanen og tekoppene du skal bruke. Etter at du har fylt på med vann setter du på lokket, og tømmer nesten umiddelbart ut igjen i koppene du skal servere fra. Disse koppene tømmer du så ut, uten å drikke.

 

Tøm gaiwanen over i kopper

Tøm gaiwanen over i serveringskopper, eller mugge.

Skal du servere flere kopper, kan du helle direkte over i disse koppene. Hvis du ikke har et tebrett under kan du også tømme over i en liten mugge, på denne måten får du mindre søl. Du kan også gjøre små pauser, og rette opp gaiwanen før du går videre til neste kopp om du vil ungå å søle te utenfor koppen. Pass allikevel på at koppene får jevnt fordelt fra både start og slutt, etter som teen vil fortsette å brygge inne i gaiwanen, og teen som du heller først vil være svakere enn teen du heller sist.

Lukt gjerne på innsiden av lokket etter at du har helt ut teen. Aromastoffene samler seg nemlig her, og du kan få et bedre inntrykk av aromaen ved å lukte på porselenet enn hva du får av å lukte på koppen.

Prøv å sett på lokket litt skeivt, slik at du får en liten glippe du kan tømme fra. På denne måten vil tebladene bli filtrert, og bli værende igjen i selve koppen, samtidig som du får kontroll over strålen. Det kan ofte være enklere å kontrollere hvor fort du vil tømme ut trekket fra en gaiwan enn f.eks en tekanne. Dette passer ypperlig til delikate teer som bare skal trekkes få sekunder. Når du er ferdig med testunden din er det også veldig lett å tømme den for blader. Den store åpningen, og mangelen på filter gjør den mye enklere å rengjøre enn andre tekanner.

En gaiwan kan fort bli veldig varm, så det gjelder å passe på fingrene slik at man ikke brenner seg. Riktig teknikk når du holder den hjelper deg på lang vei til å unngå dette. Plasser tommel og ringfinger på hver sin side av koppens topp, og hold på lokket med pekefinger. Prøv å hold så langt ut på sidene som mulig hvis den er varm. Øv deg gjerne med en tom gaiwae, eller fyltyllt med kaldt vann hvis du vil unngå brente fingre!

Ulike former på gaiwaner, men samme funksjon.

To ulike typer gaiwanDet finnes utallige former på gaiwaner, men prinsippet er det samme. Det vanligste, og mest anvendlige er en gaiwan i glass eller porselen. Disse tilfører ikke, eller tar vekk noe av smaken, slik som f.eks uplassert leire kan gjøre. Noen gaiwaner kommer med et lite fat, kopp og lokk, mens andre kun har kopp og lokk.I utgangspunktet kan alle teer brygges i en gaiwan, men den egner seg særlig godt til grønn, hvit og oolong. Unntaket er f.eks Sencha og andre teer som inneholder mindre fragmenter som kan være vanskelig å sile ut med lokket.

Ikke alt er gaiwan

Det finnes flere ulike kanner uten håndtak eller tut som kan minne litt om gaiwan, men disse regnes normalt sett ikke som gaiwan. For eksempel den japanske shiboridashi eller houhin. En shiboridashi ser ved første øyekast ut som en gaiwan, men den har et par detaljer som skiller den. Den har som regel en liten helletut, slik at du ikke trenger å vinkle lokket på samme måte. En houhin har ofte en mer tydelig tut, og gjerne også et slags filter, ofte små spor i uglasert leire som filtrerer de fine sencha-bladene.Tekannen som følger med i dette reisesettet er inspirert av en houhin.

Har du lyst til å lære mer om å brygge i gaiwan kan du også sjekke ut vår guide til gong fu cha-brygging.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *