Intervju med Chloe om lilla te

Chloe er en venn som holder til i Hangzhou,  Zhejiang og jobber for China International Tea Culture Institute hvor hun fikk jobb etter å ha vært den beste i klassen på et nytt te-studie, tilsvarende et masterprogram. Hun er veldig dyktig på å formidle te-historie og kultur, så de siste to ukene har vi prøvd å ta opp et videointervju med Chloe som vi kunne dele med dere. Det tok oss tre forsøk å innse at kinesiske apper ikke tillater at man tar opptak av en videosamtale, så alle derfor ble hver forsøk en video uten lyd. Men her er i stedet en nedskrevet versjon av samtalen.

Da jeg snakket med Chloe hadde hun akkurat kommet hjem fra jobb i Hangzhou. Hun hadde vært på Kinas største te-eksposisjon, hvor hun spurte forskjellige Pu’er-eksperter om historien bak Zi Juan Pu’er og smakte på mange ulike typer te fra denne kultivaren.  

Pu’er er et komplisert tema med en komplisert og uoversiktlig historie. Det er selvfølgelig mye mer stoff tilgjengelig om temaet når man kan lese mandarin og jobber for en etablert te-institusjon i Kina. Så jeg spurte Chloe om hun kunne oppsummere historien om Pu’er-te for oss. 

Chloe: Det finnes ingen annen te i Kina som har et så ufullstendig uttrykk. Dette er hovedsakelig fordi definisjoner knyttet til Pu’er er blitt utvannet gjennom historien, og gjennom kommersialisering av Pu’er-te, og nå fremstår det som et kaotisk tema hvor det er vanskelig å enes om klare definisjoner. Det er også viktig å skille mellom Pu’er-te og Pu’er som region når man diskuterer dette temaet. 

 Forståelsen av hvordan Pu’er-te har utviklet seg er tett knyttet til historie. Jeg har lest bøker om Tang, Song og Ming-dynastiet som alle nevner te produsert i Pu’er-regionen, men definisjonene er veldig vage, og det finnes egentlig ikke bevis for at teen som nevnes i historiske kilder er samme type te som vi forbinder med Pu’er i dag. Personlig tror jeg ikke det er samme type te det er snakk om. Te fra Yunnan i tidligere dynastier var soltørket te som ikke var fermentert. Pu’er te slik vi kjenner det i dag ble ikke til før under Qing-dynastiet. (1600-tallet). 

Yunnan som provins har jo fortsatt en veldig lang historie med te, og regnes som teens fødeplass i den delen av Kina. De har drukket te i Yunnan fra veldig tidlig av, men som sagt ikke Pu’er-te slik vi kjenner det i dag.  

Vi har et uttrykk her som er ”Sort te formes på hesteryggen”. Under tidlige dynastier var ikke te-produksjon like utbredt som i dag, spesielt ikke mot grensene til Tibet, Xinjiang og indre Mongolia, på grunn av for kaldt klima og vanskelig terreng. Men det var fortsatt etterspørsel etter te i disse områdene. Spesielt fordi folk hovedsakelig spiste mye rødt kjøtt. Med et fettholdig kosthold trenger man te for å hjelpe kroppen å fordøye fett. Så te ble fraktet fra Yunnan til Tibet, på de vi kaller ”The ancient tea horse road”. Etter noen måneder under sol og regn på en hesterygg, eller noen ganger på menneskerygger, kunne den grønne soltørkede teen fermentere. 

Dere vet kanskje at Pu’er-te deles inn i to kategorier, ”Shupu” og ”Shengpu” (kokt eller rå Pu’er). Shu ble funnet opp av Kunming te-fabrikk i 1975 da de utviklet wo dui-prosessen (wo dui betyr våt haug), for å effektivisere og forkorte fermenteringstiden, og kontrollere fuktighet og temperatur slik at de kunne skape noe som vanligvis ville tatt lang tid. 

For å oppsummere jeg si at kulturen knyttet til Pu’er-te i dag er bipolar. På en side er den regnet som en luksus-te og et samleobjekt, men samtidig finnes det billig, masseprodusert te som er utgjør folks hverdagsdrikk. 

Videre spurte jeg Chloe om hun kunne fortelle mer om denne spesifikke kultivaren, Zi Juan. 

 Zi Juan er navnet på en spesifikk kultivar som kan brukes til å lage både Shu og Sheng, og jeg har faktisk også smakt sort te laget med denne kultivaren! 

Jeg har aldri hørt sort te laget av Zi Juan før, så jeg avbrøt for å spørre hvordan det smakte. Det er alltid så spennende når folk eksperimenterer med kultivarer på den måten!

Det var godt, men ikke så veldig annerledes fra de fermenterte typene. Men uansett så er det som gjør den så unik det at bladene er lilla. Zi Juan på kinesisk er faktisk et veldig vakkert navn. Det kommer fra en av de fire store klassiske romanene, ” Drømmen om det røde kammeret”, skrevet under Qing-dynastiet. Det er et jentenavn og betyr Lilla Gjøk (紫鹃). I dag har den også fått et annet navn med samme uttale, men andre tegn: 紫娟 (lilla skjønnhet/eleganse). Begge navnene referer jo til fargen, og det kan dere tydelig se på bildene. Knoppene og de 2-4 første bladene er lilla, og hvis du brygger teen riktig blir fargen i koppen også lilla!

Kutilvaren ble oppdaget at forskere for instituttet for te-forskning i Yunnan, og etter 20 år med kultivering ble den godkjent som kultivar i 2005. 

Når jeg var på te-eksposisjon i helga brukte jeg ganske lang tid på å finne noe Zi Juan, men når jeg fant det var det både te presset i kaker og blokker, eller i løs form, både Sheng og Shu. Jeg testet forskjellige bryggemetoder og vil anbefale denne: La vannet synke til 80-90 °C for det er bedre for fargen. Hvis vannet for varmt blir teen gul. Kvaliteten på vannet er også veldig viktig. Fargen kommer best frem i litt surt vann, i nøytralt vann blir det bare lillaskjær med grønne toner, og i basisk vann blir den bare grønn.

 Antocyaninene som gjør den lilla har antioksiderende egenskaper, som hindrer aldring og hjerte- og karsykdommer og er godt for synet. Aromaen er veldig god med florale nyanser. Bladene kan gjerne trekkes 10 ganger. 

 Og, noe annet som er veldig spennende..! Når teen er presset i kaker og lagres blir ikke brygget lenger lilla, men gult! Jeg har en venn som har en 14 år gammel kake, og det blir helt gult. I fremtiden håper jeg å kunne forske på hvorfor denne endringen i fargen oppstår.  

Maja: Da vil vi gjerne vite hva du finner ut!

Ja, selvfølgelig! 

For å avslutte vil jeg bare si at det er hyggelig å vite at en såpass sjelden kinesiske er tilgjengelig i Norge og det er fint å kunne dele denne informasjonen med dere!