Bli bedre kjent med Jun Chiyabari og Assam Heritage

Noen veldig gode vårinnhøstninger fra India og Nepal lanseres i dag. I den forbindelse vil vi fortelle dere litt om hvordan gårdene der jobber og hvordan det har vært for dem å produsere og eksportere te i en vanskelig tid.

Jun Chiyabari

Jun Chiyabari kjenner dere kanskje til fra før? Vi har fått first flush fra dem hvert år siden vi startet samt noen fine sommerinnhøstninger.

Jun Chiyabari ligger i Nepal, bare 100km sør for Mount Everest, og ble startet av brødrene Lochan og Bachan Gyawali. De vokste opp i Darjeeling på en skole omgitt av tegårder. En dag satt de og mimret om hvordan luften luktet av te, og hvordan vinden bar melankolsk sang fra nepalske teplukkere. De hadde ingen erfaring med teproduksjon men bestemte seg likevel for å satse alt og bygge opp en tegård i Nepal. Kanskje det er nettopp mangelen på erfaring som har latt dem skape noe helt unikt? Jun Chiyabari hverken ser ut som, eller produserer te som de fleste andre gårdene i Nepal og Darjeeling.

Naturlig jordbruk

For det første så er ikke Jun Chiyabari ”en gård”, men snarere mange små biter spredt rundt over fjellene i Dhankuta. Brødrene ville ikke kjøpe land som allerede var i god nytte, og de var ikke villige til å kjøpe land hvor de måtte fjerne trær og andre planter for å plante te. Det ville gått mot hele deres filosofi som er sterkt inspirert av Masanobu Fukuokas “do-nothing-farming” som går ut på at naturen fungerer best hvis man lar den være i fred, altså ingen tresking, ingen luking, ingen tilskudd av gjødsel, ingen plantevernmidler av noe slag. Alt dette resulterte i at brødrene kjøpte mange små biter land som var f. eks utarmet eller var for bratt eller steinete. 

Dette er ikke lenger bare bærekraft, det er regenerativ utvikling. Altså er målet deres å ta i bruk områder som ikke blir brukt, få de produktive igjen for å binde mer karbondioksid og ivareta økosystemene rundt gården. Flere små gårder i Kina arbeider på en lignende måte. Altså har te-produserende områder som ble utviklet før kolonitiden hele tiden forstått hvordan ”do-nothing-farming” faktisk er mye sunnere for jorda på lang sikt. Vi må legge til at dette er et privilegium ettersom det definitivt gir mindre avlinger. Men fordelene er så mange at det er vanskelig å ikke tenke på dette som den optimale løsningen for å skape en mer levedyktig tebransje.

Når man ikke forstyrrer jorda ved å vende den, fjerne planter, eller luke har man et mye mer solid topplag som kan hindre flom, jordskred og sikre mot tørke. Det beskytter dermed ikke bare avlingene men også lokalsamfunnet. Det er også gunstig for teplantene ettersom ugresset råtner og tilfører jorda næring hver høst. Uforstyrret jord med rikt planteliv binder også mye karbondioksid. Videre er det å ikke bruke plantevernmidler selvfølgelig tryggere for de som jobber på gården og økosystemene rundt gårder. Dette egner seg best på gårder som ligger så høyt at den tynne luften og de kalde vintrene beskytter plantene mot insekter, pest og sopp. Det er veldig krevende å få til på gårder som ligger lavere hvor temperaturen er høyere. Alt dette kombinert skaper teplanter som er veldig sterke og levedyktige ettersom de ikke ”skjemmes” bort med å få tilført masse ekstra gjødsel eller beskyttet med plantevernmidler. Det tar mye lenger tid å bygge opp en slik gård, men til gjengjeld står den bedre rustet mot stadig mer uforutsigbart vær som følge av klimaendringer, og siste bonus er at produsentene kan selge teen til en høyere pris.

Hva har det å si for smaken? 

Denne typen jordbruk gir mye større smaksvariasjon fra år til år, område til område og batch til batch. En annen utrolig spennende effekt er at plantene får dypere rotsystem. Det gjør at plantene kan overleve lange tørkeperioder med det gir også ofte mer sødme og mineralitet fordi planten får tilgang til andre mer næringsrike lag av jorden som ligger dypere enn topplaget.

På Jun Chiyabari bruker de stiklinger og ikke frøplanter. For et par siden ble noen av gårdens områder ødelagt fordi det skulle bygges ny vei. En gravemaskin tok en stor bit ut av en skråning med teplanter slik at man tydelig kunne se rotsystemet. Lochan og Bachan var overrasket over hvor dypt det faktisk gikk. Dype rotsystemer er faktisk veldig sjeldent når det gjelder stiklinger. Det har ikke regnet i Dhankuta fra november 2020 til april 2021, og dette gjør at mange avlinger i området er veldig redusert. Men plantene hos Jun Chiyabari har klart seg helt utrolig bra til tross. Og det kan vi takke deres jordbruksfilosofi for.

Assam Heritage

Assam Heritage er en nettverk av gårder vi har kjent til en stund og handlet fra tidligere i forbindelse med noen prosjekter. Vi har enda ikke hatt te herfra i nettbutikken, men nå, endelig skjer det!

De jobber ut fra samme jordsbruksfilosofi som Jun Chiyabari, og de motbeviser til de grader at den filosofien ikke kan fungere i lavtliggende, varme og fuktige områder. 

Assam Heritage er et nettverk med småskala te-bønder som holder til langs Brahmaputra-elven i Dibrugarh, Assam India. Området ligger 100-300 m.o.h. Til sammenligning er det 1500 m lavere enn det laveste punktet på Jun Chiyabari! 

Bøndene i nettverket benytter seg av lokale tradisjonelle jordbruksmetoder, uten kjemiske plantevernmidler og insektmidler. Ferske teblader kjøpes til en rettferdig pris og prosesseres på en fabrikk som drives av Rajen Baruah. Rajen har tidligere hatt flere lederstillinger i store teselskaper men initierte dette nettverket for å styrke og støtte bønder som dyrker te i liten skala. De bøndene som bor lengst unna fabrikken har fått økonomisk støtte til å sette opp små prosesseringstasjoner slik at de selv kan ferdigstille teen. Prosjektet bidrar til opplæring og markedsføring for småskalabøndene, og gir stor positiv endring til et område hvor flertallet av tebøndene ellers sliter med å få overskudd og har lite tilgang på kunnskap om teproduksjon. Ved å dele kunnskap og eksperimentere har bøndene i nettverket forbedret kvaliteten på teen.

I år har de laget en helt unik hvit te som har fått vokse på et av deres høyeste områder, og har fått stå uforstyrret med null hjelp akkurat slik som hos Jun Chiyabari. Det er et rikt artsmangfold rundt gården og det resulterer i en hvit te ulikt noe vi har smakt før, med nyanser av markblomster og et mildt jordpreg. Teen er omgitt av bambus, fruktrær som jackfrukt og banan, samt trær som siris og kadam. Alt henger sammen – noen planter bidrar til teens smak, mens andre er med på å beskytte mot insekter og skape variert og næringsrik jord. 

En vanskelig situasjon

Til slutt vil vi bare gi en liten hyllest til Jun Chiyabari, Assam Heritage og alle de andre gårder som klarer å opprettholde produksjonen til tross for en ekstremt vanskelig situasjon. De siste par månedene har, som vi alle vet, vært ekstremt vanskelige for India og Nepal. Men selv med portforbud er de avhengige av å ferdigstille og selge teen. Dette gjelder særlig for India, ettersom det var umulig å eksportere te fra mars til september i fjor, da ingen fly eller båter fikk gå. 

Alt har tatt ekstra lang tid i år og fraktprisen er nesten tre ganger så høy som den var før pandemien. Men vi tenker at det kanskje er viktigere enn noen gang med noe deilig i koppen, og det er viktigere enn noen gang at gårdene får solgt teen sin. Vi vet at Ishan hos Assam Heritage og Bachan hos Jun Chiyabari har sittet i lange telefonkøer for å få på plass eksportpapirene, måttet skynde seg hjem før portforbudet starter hver dag, og nærmest trakassere transportselskapene til å ta på seg oppdraget å sende te til oss. Så takket være lange ventetider og skyhøye shippingpriser er bankkontoen vår skrapa, men fersk te er vel kanskje en større rikdom enn penger på bok? Vi føler på en enorm takknemlighet overfor teprodusentene hvert år, men spesielt i år som vi vet hvilke ekstra utfordringer de står ovenfor. Vi håper dere vil glede dere over og nyte teene. Tenk på alt som ligger bak, og ta dere god tid til å trekke teen godt, kanskje teste et lite kaldbrygg? For som Bachan fra Jun Chiyabari sier ”We’ve waited 20 years for a tea plant to grow, so why is 5 minutes for the kettle so long?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *