Sonias Høst

Om teen

Bladene til denne teen ble håndplukket 17. og 18. november  på gården Nuxalbari som ligger i bunnen av Darjeeling-distriktet. Teen ble prosessert av gårdens eier, Sonia, som kjærlig velger ut blader som hun prosesserer i små batcher. Mesteparten av teen herfra går til hverdagste på det indiske markedet, men i ny og ne velger Sonia ut noen blader hun enten beholder for seg selv eller selger i små mengder slik som denne.

Om Produsenten

På sourcing-tur gjennom India våren 2025 stoppet vi i nedre del av Darjeeling og forelsket oss i gården til Sonia Jabbar. Gården ble etablert allerede i 1884 og den har vært i Sonias familie i 5 generasjoner. Det som er helt utrolig at hun er den 3. kvinnen i familien som drifter gården. Hun tok over stafettpinnen etter sin bestemor og mor. I Darjeeling er det nesten ingen andre kvinner som drifter gårdene.

De gamle gårdene i Darjeeling ble stort sett etablert av britene og hele området har en rekke problemer knyttet til infrastrukturen etter kolonitiden samt nåværende politikk som hindrer dem fra å omstrukturere. Gårder som er strukturert som plantasjer innebærer at de som jobber på gården også bor på gården, og ettersom gårdene i Darjeeling er gigantiske blir hver gård som sin egen landsby. Det vil si at de som jobber der har hele livene sine bundet opp til gården. Gårdseierne er under et konstant prispress og en rekke klimautfordringer som gjør avlingene mindre for hvert år og arbeidsvilkårene dårlige. De har ikke lov til å plante andre nyttevekster ettersom området er registert som tegård, og på grunn av økende tørke er plantene mer og mer utsatt for pest. Dermed øker bruken av sprøytemidler som igjen går utover sikkerheten og helsen til både mennesker og dyreliv knyttet til gården. Dette gjør at mange gårder blir nedlagt eller solgt til store multinasjonale selskaper. Alt dette er grunnen til at vi tidligere aldri tidligere har handlet i Darjeeling. Vi er rett og slett en for liten bedrift til å utgjøre noen forskjell i områder med utfordringer i så stor skala.  Men dette var før vi møtte Sonia.

Sonias gård er på 370 hektar. På bare 2 år har hun klart det kunstykket å kutte ut alt av insektsmiddel, plantevernmidler og kunstgjødsel og i sommeren 2025 ble gården godkjent som regenerativ økologisk og biodynamisk. Hun lager egen kompost og biogjødsel og eksperimenterer med mange ulike teknikker. Alt arbeidet har ført til bedre helse blant teplukkerne og mer stabile avlinger som sikrer levebrødet. Samt enorm økning i antall fuglearter og vilt som oppholder seg på og rundt gården.

Som om ikke det var nok rehabiliterer Sonia hester fra veddeløpsbransjen og lar lokale barn som har vært utsatt for menneskehandel lære å ri og bli kjent med hestene og andre dyr på gården. I tillegg graver hun dammer og planter trær for å skape mer skog og biodiversitet på hele eiendommen. Dette både beskytter te-plantene for tørke samtidig som truede dyrearter har begynt å vende tilbake til gården. Hun har vunnet en rekke priser spesielt for hennes arbeid med å sikre elefantene trygg passasje. De har vandret fra Assam til Nepal via Darjeeling hvert år i flere hundre år men de blir ofte mishandlet av lokalbefolkningen som er i konflikt med dem fordi de tramper ned åkre og hus. Jo mer bebyggelse som er i veien for dem jo verre blir konflikten. På Sonias nabogård har det vært flere dødsfall knyttet til dette men ettersom Sonia har hatt så stor suksess lærer hun nå opp naboene og ulykker knyttet til elefantmigrasjon har gått kraftig ned. Sonia har altså utallige prosjekter og er en sterkt trengt stemme i dette distriktet. Det er en stor ære for oss å få presentere hennes te og arbeid til Norge!

Denne teen er produsert uten kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel.