Hva er forskjellen på tykk og tynn matcha?

Du har kanskje sett oss skrive om Koicha, og usucha, eller tykk og tynn te, men hva er det egentlig? Bli med ned i et dypdykk i matchens verden, og lær hva som skiller disse to ulike måtene å drikke matcha på. 

 

Tykk matcha – Koicha – den originale matchaen. 

 

I den japanske teseremonien regnes koicha (濃茶) som den mest formelle måten å drikke matcha på. Selv om vanlig matcha ofte kan oppfattes som ganske tykt sammenlignet med andre typer te, så stiller koicha i en helt egen klasse. Konsistensen skal være nærmere syrup. For å oppnå denne konsistensen brukes en større mengde te, og en mindre mengde vann per person. Tradisjonelt deles den samme tebollen (chawan: 茶碗) av alle i terommet. Gjestene drikker tre slurker hver etter tur. Koicha blir tykkere i konsistensen etterhvert som temperaturen faller. Siden du også bruker mindre vann enn ved usucha vil bollen varmes opp i mindre grad. Det er derfor viktig at bollen varmes opp godt med varmt vann før du starter. 

Bruk ca. 4 chashaku (japanske teskjeer), eller 4g med te per person, og ca 40ml vann per person. For å lage koicha rører du først inn ca halvparten av vannet du skal bruke. Kna “deigen” med tevispen (chasen: 茶筅) til du får en jevn blanding, fri for klumper. Tilsett så resten av vannet og kna videre. På denne måten er det enklere å unngå klumper, samtidig som du får ekstra varme ved å tilsette nytt varmt vann på slutten av tilberedingen. 

 

Tynn matcha – Usucha 

Den typen matcha de aller fleste er vant med å drikke, eller å se bilder er det som kalles usucha, (薄茶),  på japansk, eller tynn te. Ulike teseremoniskoler har ulike måter å vispe på, som også gir et litt forskjellig resultat, med varierende mengde skum. Urasenke-skolen foretrekker for eksempel et tykt lag med skum på toppen, men omotosenke-skolen vil ha en del uten skum. Her kan du gjerne prøve deg frem selv, og finne ut hvordan du liker den. Mange i vesten foretrekker også å lage usuchaen sin litt svakere enn hva som er tradisjonelt i Japan. I teseremonien lages det en bolle matcha til hver av gjestene. Tradisjonelt sett drikker som regel alle av samme bolle her også, men hver gjest drikker opp hele bollen før den gis tilbake til verten som vasker den, og lager en ny bolle med matcha til neste gjest. 

Du kan lese vår guide og se videre om hvordan du tilbereder usucha her.

 

Kvalitet er viktig

Skal du lage koicha er kvaliteten veldig viktig. Hvis du bruker lavere kvaliteter vil du ofte ende opp med en veldig bitter te, og uten dybde og kompleksitet. Du kan derimot som regel fint bruke koicha-kvalitet matcha til å lage usucha. Det er interessant å prøve tykk og tynn te laget av samme matcha, for å virkelig oppdage hvordan de ulike tilberedelsene påvirker smaken av teen. Koicha vil som regel få frem med komplekse smaker, og mer umami, ofte også sødme. Vår Gamle Ørn matcha er egnet til usucha, mens Furutoppen egner seg til koicha. Morgenstemning kan brukes til begge to. 

 

Litt historie

Japan har tradisjonelt sett kun produsert grønn te, selv om noen produsenter også de senere årene har begynt å eksperimentere med å lage både sorte teer og oolonger. Den første grønne teen som ble produsert var matcha. Matcha har røtter tilbake til 900-tallet når den første teen kom til Japan fra Kina. På denne tiden i Tang-dynastiet ble te tilberedt på en lignende måte, altså ved å blande finmalte blader med varmt vann, fremfor kun å trekke de, slik som man gjør med sencha. 

I gamle dager drakk man kun koicha i teseremonien. Tradisjonelt ble matchen malt til pulver rett før den skulle drikkes. Bladene, kalt Tencha, ble lagret i store krukker (chatsubu, 茶壺) fra innhøstingen på våren, til høsten. I midten av keramikkrukken pakket inn i papir lå tebladene som skulle brukes til koicha, og som beskyttelse var resten av krukken fylt opp av teblader av dårligere kvalitet. Etterhvert ble også disse bladene brukt, og det er dette som ble til usucha.